En av de bedre eksemplene på hvordan pop art kan kritisere samfunnet, samtidig som det forsøker å utgjøre en forandring er Keith Haring sin Ignorance = Fear fra 1989. På denne tiden så var det en aids-epidemi som 
raste over USA og hans verk var en sterk kritikk mot at dette var noe som ble latt gå uten en kamp. På hans verk står det “Silence = Death” noe som innebar at jo mindre man snakker om det, jo mindre sannsynlig er det at man finner en løsning.
Det er en modernisering på ordtaket som passer best på engelsk, “see no evil, hear no evil, speak no evil”. Dette viser jo den sterke kraften som pop art kan ha, fordi den kan kombinere kunst med ganske fremtredende kritikk av noe som skjer. Haring forsøkte å gjøre folk enda mer bevisste på problemet, og å tvinge de som bestemmer til å gjøre mer for å hjelpe. Ironisk nok så er det sterke farger i bildet, noe som kan lure en til å tro at det ikke er så alvorlig. Men dette er jo tross alt kunst, så det er svært mulig å kombinere disse to, både et alvorlig tema, og slikt fargevalg.
