David Lachapelle er en amerikansk fotograf, utdannet ved School of Arts of North Carolina. Han begynte sin karriere i fotografi i New York på 80-tallet, hvor han først fikk utstille i galleriet 303, og deretter fikk han en jobb av Andy Warhol i hans tidsskrift Interview Magazine. Han ble dermed med i miljøet rundt The Factory og ble tidlig med i popkunstens verden som vi tydelig kan se i bildene hans. Han fortsatte å jobbe for moteblader og i reklamekampanjer. For David Lachapelle er mote er av de tre viktigste byggesteinene i hans verker. Han ser på tidsskrift og blader som levende gallerier, og at bildene hans ble revet ut av disse bladene og tatt vare på gjorde bildene hans om til museumsobjekter. Dette er noe som karakteriserer popkunsten: at den er tilgjengelig og “overalt”. En av hans han største inspirasjonskilder er Michelangelo, som Lachapelle kaller verdens første kunstner innen pop art, nettopp fordi hans kunstverk er på plakater, postkort og t-skjorter, og de fleste kan kjenne igjen hans malerier ved å bare se et lite utsnitt av dem. Han jobbet som motefotograf fra 1983 til 2006, da han gikk over til kunstfotografi. Lachapelle fortsatte allikevel å ha en tydelig interesse for mote, noe som trendly.no har fått med seg, og motebildet preger enda hans verker. For eksempel bruker han kjente supermodeller som Naomi Campbell, og andre kjente ansikt innenfor mote og design.
Bildene er veldig fargerike og hyperrealistiske. Komposisjonene er pittoreske, og modellene har positurer fra barokkmalerier, mens stilen ellers er popkunst, med nakenhet og kulisser som assosieres med vulgær sexkultur. Også valg av modeller understreker dette, ved at han i mange bilder har valgt transvesitten Amanda Leporehttps som åpenbart har gjennomgått mange plastiske operasjoner, og posituren bildene er tatt i kan gi tilskueren assosiasjoner til pornokultur. Pamela Anderson er også en modell som går igjen i flere bilder. Lachapelle kan sies å bruke hennes berømte ansikt og kropp i bilder, som Andy Warhol brukte ansiktet til Marilyn Monroe. Alle hans modeller er allment kjente personer, som Angelina Jolie, Tupac, Eminem og Warhol selv, alle ikoner innen popkulturen. Et av hans bilder, “Death by hamburger”, viser en kvinne som blir klemt mot bakken av en kjempestor hamburger, er en tydelig kritikk av overforbruk, og kan gi assosiasjoner til Andy Warholshttps://no.wikipedia.org/wiki/Andy_Warhol Campbell Soup, selv om Lachapelle her er mye mer direkte.
Scenene er overdrevne, og modellenes positurer heller over til det vulgære. Scenene er skapt for den spesifikke modellens image, og med nakenheten, kulissene og positurene blir modellene omgjort til ekstreme stereotyper av seg selv. Scenen rundt dem blir en ekstrem stereotypi av levemåten de gir inntrykk av å ha. Sex, rikdom og forbruk er gjengående tema, som ellers i popkunsten. Bildene fremstår så overdrevne at de kan tenkes og være ironiske og satiriske. Tematikken er forfengelighet, berømmelse og dens flyktighet, forbruk, blandet med religiøse symboler og komposisjoner fra barokken, med tydelig inspirasjon hentet fra maleriene til Boticelli, Da Vinci og Michelangelo.
